Skoleskyss

Skoleskyss defineres som daglig skyss mellom hjem og skole, til skolens ordinære start- og slutt-tidspunkter.

Grunnskolen

Jente på taxi

Opplæringsloven gir deg rett til gratis skoleskyss dersom avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km (1. trinn) eller 4 km (2. – 10. trinn).

Ta kontakt med din skole for spørsmål om skoleskyss. De kan besvare spørsmål om lokale forhold, farlig skoleveg og spesialskyss.

  • Skyssreglement for grunnskolen i Nord-Trøndelag

    Har du rett til skoleskyss? Les reglementet om skoleskyss her:

    1 Skyssreglement

    1.1 Lovgrunnlag

    Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med tilhørende forskrifter samt diverse rundskriv om skoleskyss fra Utdanningsdirektoratet, danner hovedgrunnlaget for skyssreglementet.

    1.2 Rett til skoleskyss
    1.2.1 Skoleskyss mellom heim og skole

    Skoleskyss er daglig skyss mellom heim og skole til skolens ordinære start- og sluttider.(Kilde: Opplæringslovens § 7-1 og merknader fra Ot. prp nr. 46 (1997-1998) til opplæringslovens § 13-4.)

    1.2.2 Skyssgrenser

    Elever i 1. årstrinn som har mer enn 2 km mellom heim og skole en vei, har rett til fri skoleskyss. For elever i 2. – 10. årstrinn er skyssgrensen 4 km. Korteste gangbare vei mellom heim og skole regnet fra dør til dør, skal legges til grunn ved beregning av skoleveien. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1)

    1.2.3 Særlig farlig eller vanskelig skolevei

    Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstand mellom heim og skole.

    Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker om fri skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom heim og skole er under 2 og 4 km. For avstand over 2 og 4 km har fylkeskommunen avgjørelsesmyndighet. Det gjelder også fra heimen til holdeplass.

    Vurderingen gjøres ut fra følgende forhold:

    • Objektive forhold:          Relateres til veistandard og trafikkforhold.
    • Subjektive forhold:        Relateres til den enkelte elev, for eksempel alder

    Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er ikke tilstrekkelig. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1, 13-4. Udir-3-2009 pkt. 12 )

    1.2.4 Skyss for elever med varig funksjonshemming eller midlertidig skade

    Elever med varig funksjonshemming eller midlertidig skade har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstanden mellom heim og skole. Skyssbehovet må dokumenteres med legeerklæring eller uttalelse fra behandlende psykolog. Erklæringen må inneholde en beskrivelse av skyssbehovet (buss, privat bil,drosje) relatert til sykdommen/funksjonshemmingen og hvilke periode det er nødvendig med skyss. Alternativ transport blir innvilget bare i de tilfeller der det er dokumentert at eleven på grunn av sykdom eller funksjonshemming ikke kan bruke ordinær busstransport. Det er utarbeidet egne rutiner for bestilling av slik skyss. Det er kommunens ansvar å organisere og dekke kostnaden for heimkjøring av elever som er blitt akutt syke eller har skadet seg i løpet av skoledagen. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1 med merknader fra Ot. prp nr. 46 (1997-1998).)

    1.2.5 Skyss for voksne med rett til grunnskoleopplæring

    Voksne med rett til opplæring etter § 4A-1 i opplæringsloven har den samme retten til skyss, reisefølge, tilsyn og innlosjering som elever i grunnskolen. Voksne som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade har behov for det, har rett til skyss uavhengig av avstand når de får grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. Voksne, nyankomne innvandrere har ikke skyssrett til norskkurs/ introduksjonskurs. Kommunen er ansvarlig for å organisere og finansiere eventuell skyss. Voksne som har fullført grunnskoleutdanningen, har ikke skyssrett til kurs/opplæring. (Kilde: Opplæringslovens § 4A)

    1.2.6 Skyss til private grunnskoler

    Elever ved private grunnskoler med statsstøtte, har rett til skyss etter reglene som gjelder for tilsvarende offentlige skoler. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i privatskoler gjelder bare innenfor kommunegrensen i eleven sin heimkommune. Dette gjelder også for elever med funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom. Kommunen er ansvarlig for å melde inn skysselever fra private grunnskoler. (Kilde: Opplæringslovens §§ 2-12, 7-1, 7-3, 7-4, privatskolelovens § 3-7 og Udir-3-2009 pkt 10 )

    1.2.7 Båtskyss

    Når det er nødvendig, har elever rett til fri båtskyss uavhengig av avstand. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1)

    1.2.8 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider

    Eleven har ikke rett til skyss til avvikende start- og sluttider. Dette gjelder blant annet ved ulik start- og sluttider for forskjellige årstrinn på barnetrinnet, ved fritak fra enkelttimer, heldagsprøver, tentamen, eksamen, skoleavslutning, forskyvninger i skoletiden, fleksibel skoletid og at elevene jobber med lekser på skolen. Kommunen er økonomisk ansvarlig for denne skyssen. (Kilde: Merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til opplæringslovens §§ 7-1, 13-4)

    1.2.9 Skyss til skolefritidsordning – SFO

    Skyss til og fra SFO er ikke skoleskyss. Kommunen eller fylkeskommunen har ikke noe ansvar for denne skyssen.

    Elever som har helplass i SFO, har derfor ikke krav på skoleskyss. Dersom elever med helplass enkelte dager tas ut av SFO, vil fortsatt foresatte/foreldre ha ansvar for skyssen.

    Elever som har delplass i SFO, har krav på skoleskyss i forhold til den andelen de ikke er i SFO. Her må det være en fastsatt plan for hvilke dager morgen og/eller ettermiddag eleven ikke skal være i SFO og dermed skal ha skoleskyss. Dersom elever fraviker oppsatt plan, vil foreldre/foresatte ha ansvar for denne skyssen. Funksjonshemmede elever fra 1. til og med 7. trinn (barnetrinnet), har rett til skyss til og fra SFO. Retten gjelder også ved midlertidig skade/sykdom. Det legges opp til at skyss til/fra SFO samkjøres med lik start- og slutt-tid for SFO. Retten gjelder ikke i ferier. Elever som i følge enkeltvedtak, med hjemmel i opplæringsloven, har fått innvilget spesialpedagogisk opplæring i SFO, har rett på skyss. Retten gjelder også i ferier. (Kilde: Opplæringslovens §§ 7-3, 13-7, Rundskriv 30.06.2010 fra Kunnskapsdepartementet)

    1.2.10 Planlegging av skysstilbud

    Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må fylkeskommunen ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. Søkere må akseptere behandlingstid før skysstilbud blir etablert.

    1.3 Elevens heim

    1.3.1 Folkeregistrert adresse

    Eleven sin folkeregistrerte adresse blir regnet som elevens heim i relasjon til opplæringsloven, jf. også pkt. punkt 1.3.2 om delt omsorg.

    1.3.2 Delt daglig omsorg

    Ved delt bosted har eleven rett til fri skoleskyss fra begge foreldrene og til/fra skolen forutsatt at eleven for øvrig oppfyller vilkårene for skyss. Delt bosted er når elever bor tilnærmet like mye hos hver av foreldrene og dette er skriftlig dokumentert. Skyssen skal organiseres med kollektivtransport. Det må påregnes ventetid hvor kommunen har ansvar for tilsyn. Eventuell annen reisemåte må avklares på forhånd. Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid vil kunne avgrense rett til skyss fra begge bosteder. (Kilde: Udir-3-2009 pkt. 4)

    1.3.3 Barn i asylmottak

    Elever som bor i asylmottak har rett til fri skoleskyss etter vanlige skyssregler når eleven mottar grunnskoleopplæring etter opplæringslovens § 2-1. Asylmottaket blir regnet som elevens heim. (Kilde: Opplæringslovens § 2-1)

    1.3.4 Elever i fosterheim/avlastningsheim

    Elever som er i fosterheim eller avlastningsheim, vil ha rett til skyss når vilkårene ellers er til stede. Det forutsettes at dette er for en lengre periode, samt at det foreligger enkeltvedtak. Nærskoleprinsippet gjelder også for slike elever. (Kilde: Opplæringslovens § 13-1 og forskrifter kap. 18)

    1.4 Elevens skole
    1.4.1 Nærskolen

    Eleven hører til den skolen i kommunen som ligger nærmest heimen. Dette gjelder også elever som har behov for spesialundervisning. (Kilde: Opplæringslovens § 8-1)

    1.4.2 Opplæring ved annen skole enn nærskolen

    Kommunen er som hovedregel praktisk og økonomisk ansvarlig for skyssen når elever får opplæring på annen skole enn nærskolen. Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i heimkommunen eller i annen kommune. Eksempel kan være ved kjøp av skoleplass, flytting, fritt skolevalg eller at kommunen ikke har klart å sørge for et tilfredsstillende psykososialt skolemiljø for enkelte elever. Dette gjelder også for elever der opplæringen tilrettelegges særskilt på såkalte forsterkede enheter eller lignende. (Kilde: Opplæringslovens § 8-1, Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse til opplæringslovens §§ 7-1, 8-1 og 13-4 om ansvaret for skyss til annet sted enn nærskolen..

    1.4.3 Undervisning flere steder

    Skyss mellom undervisningssteder i skoletiden må dekkes av kommunen. Det gjelder både funksjonsfriske og funksjonshemmede elever som trenger skyss til et aktivitetstilbud utenfor skolen for eksempel bading, morsmålsundervisning, dagsenter, svømmeundervisning, ekskursjoner, skoleturer og lignende. Det gjelder også spesialpedagogiske tiltak som ridetimer, logopedundervisning, svømming i varmtvannsbasseng og lignende. Kommunen har også ansvaret for organisering og finansiering av skyss i forbindelse med arbeidsuke og hospitering. (Kilde: Merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til opplæringslovens §§ 7-1, 13-4 og Udir-3-2009 pkt 2, 6 og 7 )

    1.4.4 Undervisning i heimen ved sykdom

    Dersom skole og heim inngår særavtaler om undervisning i heimen hvis eleven er syk i en periode, og undervisningen medfører skyssutgifter, defineres dette som tjenestereise. Kommunen vil i slike tilfeller være ansvarlig for å dekke eventuelle skyssutgifter.

    1.4.4 Skyss ved rehabilitering av skolebygg

    Dersom rehabilitering av skolebygg medfører at alle elevene en periode må flyttes til annet undervisningssted i kommunen, gjelder ansvarsreglene for skyss på vanlig måte etter opplæringslovens § 13-4. I slike tilfeller vil skolen i nærmiljøet ikke være åpen for elevene. Dersom det kun er noen elever som må flyttes til annet undervisningssted, og dette medfører ekstra skysskostnader i forhold til opprinnelig skolested, skal skoleeier dekke kostnadene ved dette. Dersom rehabilitering av skolebygg medfører endring i skyssopplegget, må kommunen orientere fylkeskommunen om endret skyssbehov. Det må skje seinest 6 måneder på forhånd slik at fylkeskommunen kan gjøre tilpasninger i det aktuelle ruteopplegget. (Kilde: Udir-3-2009 pkt 7 )

    1.5 Skysstandarder
    1.5.1 Reisekort

    Alle elever som blir innvilget fri skoleskyss, og som benytter offentlig transport, skal utstyres med reisekort ved skolestart. Reisekortet skal fremvises for sjåføren ved påstigning på buss/tog/ferje. Elever som mister eller får ødelagt reisekortet, må snarest melde fra til skolen som skriver ut et nytt kort. Dersom elever har fått tilbud om skoleskyss på feil grunnlag kan kommunen eller fylkeskommunen omgjøre vedtaket og inndra skysskortet, for eksempel ved feil avstandsmåling. Retten til fri skyss kan inndras i kortere perioder hvis eleven misbruker eller forsøker å misbruke skoleskyssordningen. (Kilde: Befordringsvedtektene, Udir-3-2009 og vanlig praksis )

    1.5.2 Påbudt bruk av setebelte

    Elevene skal benytte setebelte i skolebussen evt. i drosjen. Det forutsettes at dette fremgår i skolens ordensreglement.

    1.5.3 Gangavstand

    Definisjonen av minsteavstand mellom bosted og opplæringssted tar ikke sikte på å imøtekomme et absolutt krav om transport fra dør til dør. Det må kunne kreves at eleven går fram til nærmeste holdeplass innenfor en rimelig gangavstand. Gangavstanden er ikke absolutt og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Anbefalt norm:

    1 km for 1. trinn

    2 km for 2. – 7. trinn

    3 km for 8. – 10. trinn

    Dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier det, kan gangavstanden vurderes særskilt. Skysstilbudet må dekke størstedelen av totaldistansen. Eksempelvis kan en elev innvilges skoleskyss den ene veien til skolen, og gå den andre veien. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1, merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 7-1, Udir-3-2009 pkt. 2)

    1.5.4 Reisetid

    Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. I vurderingen blir gangtid, ventetid og tid på transportmiddel sett i sammenheng. I tillegg blir elevens alder vektlagt. Ved organisering av skyss for 6-åringene er det viktig at reisetiden blir så kort som mulig. Organisering av skyssen skal være mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig. Hva som er akseptabel reisetid må derfor avgjøres etter en konkret vurdering.

    Ved valg av annen skole enn nærskolen, delt bosted og midlertidig bosted må det aksepteres økt reisetid. (Kilde: Merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 7-1.Udir-3-2009 pkt. 3)

    1.5.5 Reisefølge og tilsyn

    Elever har rett til reisefølge dersom dette er nødvendig for at eleven skal kunne bruke det skysstilbudet de har rett til. Eleven har også rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningen begynner og etter at undervisningstiden er slutt og i forbindelse med overgang mellom transportmiddel. Kommunen har økonomisk ansvar for reisefølge/tilsyn. (Kilde: Opplæringslovens § 7-4 og 13-4, merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 7-4.)

    1.5.6 Innlosjering

    Innlosjering er et alternativ til skyss i særlige tilfeller. Kommunen skal innlosjere elever når daglig skyss ikke er forsvarlig, f eks i deler av året hvor det ikke er mulig med skyss på grunn av klimatiske forhold. I slike vurderinger skal det særlig legges vekt på forhold som gjelder den enkelte elev, for eksempel alder, funksjonshemming, reisetid og trygghet, og om daglig skyss medfører ekstraordinære kostnader eller vanskeligheter for kommunen. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelever som er innlosjerte. Dersom elevene blir innlosjert på en skole utenfor kommunen, er det hjemkommunen som har ansvaret for å etablere tilsyn, jf opplæringslovens § 13-1. (Kilde: Opplæringslovens §§ 7-1, 13-1, Udir-3-2009 pkt 3 )

    1.5.7 Utstyr

    Fylkeskommunens ansvar for skoleskyss er bare rettet mot persontransport. Det er eleven som har rett til fri skoleskyss. Fylkeskommunen har ikke ansvar for eventuelt ekstrautstyr som ski, akebrett, sykler som ønskes tatt med på skolebussen. Ekstra utstyr kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør. Det betinger at det er forsvarlig og at kjøretøyet har kapasitet. Ekstra kostnader som følge av dette, dekkes ikke av fylkeskommunen. (Kilde: Ot. Prp nr. 46 (1997/98), Befordringsvedtektene)

    1.5.8 Bruk av privat skyssmiddel

    Etter nærmere avtale med fylkeskommunen kan det i enkelte tilfeller gis skyssgodtgjørelse hvis foreldre eller foresatte ønsker å utføre skyssen selv. Det skal i hvert enkelt tilfelle hvor skyssen skjer ved hjelp av private undertransportører, inngås en avtale som omhandler skyssgodtgjørelse og oppgjørsrutiner mellom undertransportør og fylkeskommunen. Det kan ikke kreves skyssgodtgjørelse eller refusjon av kostnader i de tilfeller der elevene har et tilrettelagt skyssopplegg som ikke benyttes ved at for eksempel foreldre/foresatte velger å utføre skyssen selv.

    1.6 Klageadgang

    I henhold til forvaltningsloven kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For elever i grunnskolen vil klageinstansen være Fylkesmannen. Klager sendes til det forvaltningsorganet som først har truffet vedtaket. Underinstansen kan omgjøre vedtaket til gunst for klager. Opprettholdes vedtaket, oversendes klagen til Fylkesmannen som fatter endelig vedtak. (Kilde: Forvaltningslovens §§ 28, 29, Opplæringslovens § 15-2.l)

     

    2 Administrasjon/organisering

    2.1 Planlegging og organisering av skoleskyss
    2.1.1 Planansvar

    Fylkeskommunen er ansvarlig for å organisere og tilrettelegge en mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig skoleskyss. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom det ikke oppnås enighet om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet/fylkesmannen gi pålegg. Kommunen har plikt til å samarbeide om skoleskyssen. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4.)

    2.1.2 Skyssansvarlig i kommunen

    Kommunen skal utpeke en skyssansvarlig som skal være ansvarlig for å koordinere skyssen i kommunen og være fylkeskommunens kontaktpunkt.

    2.1.3 Innmelding av skyssbehov

    Kommunen er ansvarlig for at innmelding av skysselever skjer i henhold til fastsatte rutiner og frister. Kommunen skal kvalitetssikre at de elevene som meldes inn, har skyssrett i henhold til Opplæringslovens bestemmelser. Kommunens innmelding er å betrakte som en bestilling som vil danner grunnlaget for fylkeskommunens planlegging og organisering av skoleskyssen. Bestillingen blir lagt til grunn for billettoppgjøret med kommunen.

    2.1.4 Samordning

    Det legges i størst mulig grad opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at ferie, fridager og skoletid (start- og sluttidspunkt) samordnes. Kommuner og skoler som ikke følger felles skolerute for fylket (ferie, fridager og skoletid) eller den enkelte region sitt oppsett til skolerute, må påregne å selv organisere og dekke merkostnaden for skyssen de dager eller tider som ikke er kjøredager eller kjøretider etter oppsettet. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4 Udir-3-2009 pkt. 7)

    2.1.5 Økonomisk ansvar mellom fylke og kommune

    Det økonomiske ansvaret for skyss i grunnskolen er delt. Ved transporter som fylkeskommunen har det økonomiske og administrative ansvaret for, er kommunene sitt ansvar i hovedsak avgrenset til gjeldende persontakst. Når kommunen innvilger skoleskyss for elever med for eksempel trafikkfarlig vei, har kommunen selv det økonomiske ansvaret. Dersom det fylkeskommunale rutetilbudet både tids- og kapasitetsmessig kan dekke transporten, er kommunens økonomiske ansvar begrenset til å betale gjeldende persontakst. I de tilfeller hvor det fylkeskommunale transporttilbudet ikke kan nyttes, må kommunen dekke alle kostnadene ved skyssen. For voksenopplæringselever med et opplærings- og aktivitetstilbud, skal skyssutgiftene deles mellom fylkeskommune og kommune. Utover dette betaler kommunen gjeldende persontakst for voksne grunnskoleelever. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4 med merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 13-4. Udir-3-2009)

    2.2 Sikker og trygg skoleskyss
    2.2.1 Psykososialt miljø

    Skolen har ansvar for et godt psykososialt miljø på skoleveien. Skoleveien er fra eleven forlater heimen til undervisningen starter. Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er utarbeidet trivselsregler for elever som reiser med skolebussen. Skolen har ansvar for at trivselsreglene blir gjennomgått i begynnelsen av hvert skoleår. (Kilde: Opplæringslovens § 9a-1, 9a-3, Udir-3-2009 pkt. 11.)

    2.2.2 Sitteplasser og setebelter

    Skoleskyssen skal planlegges med sitteplass og setebelte til alle skysselever i grunnskolen. Bruk av setebelte er påbudt.

    2.2.3 Foreldrenes ansvar

    Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det gjelder også bruk av setebelte i bussen. Det kan blant annet innebære at barn i småskolen må følges til holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til holdeplass på egen hånd.

    2.2.4 Kontroller/sanksjoner

    Transportør kan i særlige tilfeller for eksempel ved gjentatt bråk, mobbing av medpassasjerer eller sjåfør, eller ved atferd som innvirker på trafikksikkerheten, vise eleven bort fra transportmidlet for en periode. I spesielle tilfeller må kommunen føre tilsyn eller sette inn reisefølge i skoleskyssen. Hjemmel for å vise elever bort fra transportmidlet er Befordringsvedtektene. Problemer knyttet til bråk, manglende beltebruk, hærverk søkes primært løst gjennom skolens eget reglement. Elever over 15 år som ikke bruker setebelte, vil ved politikontroll bli ilagt et gebyr.

    2.2.5 Skader forårsaket av elev

    Skadeverk forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av fylkeskommunen. (Kilde: Vanlig praksis)

     

    2.3 Andre forhold i skoleskyssen
    2.3.1 Kjøp av ledig plass i drosje

    På enkelte strekninger settes det opp drosjer i skoleskyssen. Under forutsetning av ledig kapasitet vil det være mulig å kjøpe plass for barn som ikke har krav på skoleskyss ved å betale gjeldende persontakst. Det skal gjøres av tale om dette på forhånd.

    2.3.2 Streik

    Fylkeskommunen organiserer ikke alternativ skyss ved streik blant lærere eller transportører. (Kilde: Brev datert 11.11.96 fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet)

     

  • Skysskort

    Har du rett til skyss får du utlevert reisekort ved din skole. Ved tap av reisekort, ta kontakt med din skole for utstedelse av nytt kort snarest mulig.

    Reisekortet er et bevis på at den aktuelle eleven har rett til fri skoleskyss. Reisekortet har bilde og navn på eleven, distansen eleven kan reise, stempel og underskrift fra skolen.

    Reisekortet skal ikke brukes av andre.

    Retten til fri skoleskyss kan inndras ved missbruk eller forsøk på misbruk av reisekortet.

  • Skyss ved delt bosted

    Ved delt bosted har eleven rett til fri skoleskyss fra begge foreldrene og til/fra skolen forutsatt at eleven for øvrig oppfyller vilkårene for skyss. Delt bosted er når elever bor tilnærmet like mye hos hver av foreldrene og dette er skriftlig dokumentert med en samværsavtale.

    Ta kontakt med din skole for søknadsskjema, eller skriv ut vedlagte PDF-fil og lever til din skole.

    Søknad ved delt bosted

    Tilleggskjema – skyssbehov ved delt omsorg

  • Midlertidig skoleskyss

    Elever med midlertidig skade har rett til fri skyss uavhengig av avstanden mellom heim og skole. Skyssbehovet må dokumenteres med legeerklæring eller uttalelse fra behandlende psykolog. Legeerklæringen må inneholde en beskrivelse av skyssbehovet (buss, privat bil eller drosje) relatert til sykdommen/funksjonshemmingen og hvilken periode det er nødvendig med skyss.

    Ved midlertidig skade, ta kontakt med skolen snarest.

  • Foreldres ansvar

    Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det kan blant annet innebære at barn i småskolen må følges til holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til holdeplass på egen hånd. Dette gjelder også ved bussbytte. Det forventes at foresatte bistår barnet i en periode til eleven klarer dette selv.

  • Andre forhold vedrørende skoleskyss
    Trivselsregler på buss

    Det er utarbeidet regler for hvordan man skal opptre på bussen eller andre transportmidler. Viktig at foresatte snakker med barna sine om disse reglene.

    Trivselsregler på buss

    Skolerute

    Skolerute 2015/16

    Skolerute 2016/17

    Trygg trafikk

    Skoleveg

    Skoleskyss

    Trygg trafikks veileder: «Særlig farlig eller vanskelig skoleveg»

    Utdanningsdirektoratet

    Samling av artikler som knytter seg til spesielle forhold rundt skoleskyss og tolkning rundt dette.

    Udir-3-2009 – Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss

     

  • Orientering om klageretten i grunnskolen

    Vedtak om skoleskyss kan påklages. Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Du kan be om nærmere begrunnelse for vedtaket før du klager.

    Klage skal stiles til «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag», men sendes til:

    Nord-Trøndelag fylkeskommune
    Avdeling for kultur og regional utvikling
    Postboks 2560
    7735 Steinkjer

    En klage må være skriftlig og inneholde begrunnelse og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere klagen.

    Klagen skal i første omgang behandles i Fylkesrådet. Dersom Fylkesrådet opprettholder administrasjonens vedtak oversendes klagen til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig behandling.

    Forvaltningsloven inneholder nærmere regler om klageordningen og partenes rettigheter, f.eks. mulighet til å se sakens dokumenter.

Videregående skole

VGS_elever

Opplæringsloven gir deg rett til gratis skoleskyss dersom avstanden mellom hjem og skole er mer enn 6 km.

Det forutsettes at elevene kan gå inntil 3,5 km til holdeplass/oppsamling/vegkryss.

  • Skyssreglement for den videregående skole i Nord-Trøndelag
    1 Lovgrunnlag

    Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) §§ 7-2, 7-3, 7-4 og 13-4 med tilhørende forskrifter samt diverse rundskriv om skoleskyss fra Utdanningsdirektoratet, danner hovedgrunnlaget for skyssreglementet.

    2 Rett til skoleskyss
    2.1 Hvem skyssordningen omfatter

    Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret har heimeadresse) i Nord-Trøndelag.

    Elever som er hjemmehørende i Nord-Trøndelag, jf. punktet ovenfor, og går på videregående skole i andre fylker, kommer som hovedregel inn under ordningen. Tilsvarende gjelder også for private videregående skoler, jf. punkt 2.6.

    Skyssordningen gjelder for elever som går på et videregående opplæringstilbud som omfattes av opplæringsloven.

    Skyss eller skyssgodtgjørelse gis ikke til elever hjemmehørende i andre fylker.

    2.2 Skoleskyss mellom bosted og skole

    Skoleskyss er daglig skyss mellom bosted og skole til skolens ordinære start- og sluttider. Skoleskyssen organiseres fortrinnsvis med kollektivtransport.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-2 og merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til § 13-4)

    2.3 Avstanden mellom bosted og opplæringssted

    Elever som har mer enn 6 km mellom bosted og opplæringssted en vei har rett til fri skyss. Korteste gangbare vei mellom bosted og opplæringssted regnet fra dør til dør, skal legges til grunn ved beregning av skoleveien.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-2.)

     2.4 Skyss for elever med varig funksjonshemming eller midlertidig skade

    Elever med varig funksjonshemming eller midlertidig skade har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstanden mellom heim og skole, jf. dog punkt 2.6.

    Skyssbehovet må dokumenteres med legeerklæring eller uttalelse fra behandlende psykolog. Erklæringen må inneholde en beskrivelse av skyssbehovet (buss, privat bil, drosje) relatert til sykdommen/ funksjonshemmingen og hvilke periode det er nødvendig med skyss.

    Alternativ transport blir innvilget bare i de tilfeller der det er dokumentert at eleven på grunn av sykdom eller funksjonshemming ikke kan bruke ordinær busstransport.

    Det er utarbeidet egne rutiner for bestilling av skyss for elever med midlertidig skade.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-3 med merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) )

    2.5 Voksne med rett til videregående opplæring

    Voksne som får vanlig videregående opplæring etter opplæringsloven (ordinært inntak) har skyssrett på lik linje med andre elever.

    Søkere som får tilbud om opplæring som er spesielt organisert og tilrettelagt for voksne i henhold til § 4A-3, har ikke rett til fri skoleskyss.

    (Kilde: Opplæringslovens §§ 3-1, 7-2, 4A-3, Udir-2-2008, Udir-4-2009)

    2.6 Skyss til private videregående skoler

    Elever ved private videregående skoler med statsstøtte, har rett til skyss etter reglene som gjelder for tilsvarende offentlige skoler. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i private videregående skoler gjelder bare innenfor fylkesgrensen i det fylket der eleven bor. Dette gjelder også for elever med funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom. (Kilde: Opplæringslovens §§ 3-11,7-2, 7-3, 7-4, privatskolelovens § 3-7)

    2.7 Båtskyss

    Når det er nødvendig, har elever rett til fri skyss med båt uten hensyn til avstanden mellom bosted og opplæringssted. (Kilde: Opplæringslovens § 7-2)

    2.8 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider

    Eleven har ikke rett til skyss til avvikende start- og sluttider som for eksempel ved heldagsprøver, tentamen, eksamen, fritimer, skoleavslutning eller forskyvninger i skoletiden.

    Det er innført fritt bussvalg i Nord-Trøndelag. Eleven kan sjøl velge hvilken buss de ønsker å benytte forutsatt at det ikke medfører behov for dublering.

    (Kilde: Merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til opplæringslovens §§ 7-2 og 13-4.)

    2.9 Lærlinger, lærekandidater og studenter ved fagskoler

    Reglementet gjelder ikke for lærlinger. Læringer defineres ikke som elever og har derfor ikke rett til skyss etter opplæringslovens bestemmelser.

    Elever som får sluttopplæring på skole og ikke i bedrift, fremstiller seg til fag- eller svenneprøve som elever og har derfor rett til skoleskyss som andre elever.

    Studenter ved fagskoler omfattes ikke av opplæringslovens bestemmelser og har dermed ikke rett til skyss eller skyssgodtgjørelse. (Kilde: Opplæringslovens §§ 4-1, 7-2 og Fagskoleloven.)

    2.10 Planlegging av skysstilbud

    Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må fylkeskommunen ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. Søkere må akseptere behandlingstid før skysstilbud blir etablert.

    3 Skyssgodtgjørelse
    3.1 Full skyssgodtgjørelse

    Skyssberettigede elever har rett til full skyssgodtgjørelse når:

    • Det ikke finnes tilgjengelig/akseptabelt rutetilbud på den aktuelle reisestrekning
    • Avstand på delstrekning mellom bosted og transportmiddel overstiger 3,5 km
    • Daglig samlet ventetid ved bruk av rutegående transportmiddel overstiger 120 min.

    Full skyssgodtgjørelse innebærer at eleven får dekket de faktiske skysskostnader som er nødvendig. Skyssopplegg skal godkjennes på forhånd. Kostnadene skal dokumenteres.

    Ved bruk av privat bil blir skysskostnadene dekket etter NAV sine satser for dekning av reiser til undersøkelse og behandling. Satsen pr. 1. august legges til grunn for hele skoleåret. Eventuelle nødvendige kostnader som er større enn det satsen dekker, som bompenger og utgifter til ferje m.v, må dokumenteres gjennom kvittering.

    Skyssgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis inntil to ganger pr. år. For at reiseutgifter skal bli refundert må eleven fylle ut eget skjema.

    Det gis ikke skyssgodtgjørelse til elever som kan følge et rutegående kommunikasjonstilbud, men som ønsker å benytte sine egne biler ut fra sosiale-/velferdshensyn.

    4 Elevens bosted
    4.1 Folkeregistrert adresse/hybel

    Retten til skoleskyss gjelder mellom bosted og opplæringssted. Det er normalt elevens folkeregistrerte adresse som er elevens bosted, jf. dog punkt 4.2.. Dersom eleven bor på hybel blir hybelen regnet som elevens bosted.

    Elever som flytter fra hybel til foreldrenes heim i løpet skoleåret, får ikke dekket skoleskyss så lenge de mottar borteboerstipend.

    4.2 Delt daglig omsorg

    Ved delt bosted har eleven rett til fri skoleskyss fra begge foreldrene og til/fra opplæringsstedet forutsatt at eleven for øvrig oppfyller vilkårene for skyss. Delt bosted er når elever bor tilnærmet like mye hos hver av foreldrene og dette er skriftlig dokumentert. Reisekort blir tildelt på grunnlag av dokumentasjon.

    Skyssen skal organiseres med kollektivtransport. Det må i den forbindelse påregnes ventetid. Eventuell annen reisemåte må avklares på forhånd.

    Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid vil kunne avgrense rett til skyss fra begge bosteder.

    (Kilde: Udir-3-2009 pkt. 4)

    4.3 Elev i fosterheim/avlastning

    Skyss mellom fosterheim/avlastningsheim og opplæringssted dekkes som mellom ordinært bosted og opplæringssted. (Kilde: Opplæringslovens § 13-3 og Udir-3-2009 pkt 5)

    4.4 Midlertidig bosted

    Barn/ungdom som blir tatt hånd om av barnevernet kan få midlertidig bosted på en korttidsinstitusjon eller liknende. Skyssen i denne perioden er tett knyttet til tiltaket det kommunale eller statlige barnevernet har gjort etter barnevernloven. Det er barnevernet som har det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen. (Kilde: Udir-3-2009 pkt 5.)

    4.5 Heimreiser i helger for funksjonshemmede internatelever

    Funksjonshemmede elever som må bo på hybel/internat for å få tilrettelagt undervisning ved spesialinstitusjoner/kompetansesenter, får dekket inntil 6 heimreiser pr. skoleår. Dersom oppholdet ved skolen kun omfatter deler av skoleåret, avkortes antall heimreiser tilsvarende. (Kilde: Vanlig praksis.)

    4.6 Heimreiser i helger og ferier

    Elever som bor på hybel får ikke dekket utgifter i forbindelse med heimreiser i helger, ferier eller på fridager.

    5 Elevens opplæringssted
    5.1 Opplæring i andre fylker

    Elever heimehørende i Nord-Trøndelag som etter avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune får opplæring i andre fylker, kommer inn under skyssordningen.

    Elever heimehørende i Nord-Trøndelag som går på private videregående skoler godkjent etter friskoleloven eller statlige videregående skoler, kommer inn under skyssordningen uten krav om avtale med fylkeskommunen.

    All flytting i skoletiden må dokumenteres ved innsendelse av kopi av flyttemelding.

    Refusjon av reiseutgifter betales etter billigste reisemåte med kollektivt transportmiddel og må avklares med heimfylket snarest mulig etter skolestart.

    Fylkeskommunen har ikke ansvar for skyss når eleven selv velger et annet tilbud om videregående opplæring enn det fylkeskommunen gir.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-2)

    5.2 Praksis/utplassering som del av undervisning

    Elever som er utplassert i arbeidslivet i henhold til godkjent opplæringsplan, har rett til skyss/full skyssgodtgjørelse på samme vilkår som gjelder for daglig skoleskyss. Elever som må ha utplassering så langt fra heim/skole at daglig skyss ikke er aktuelt, får dekket skyss for daglig reise mellom hybel og arbeidssted dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Skyss dekkes ikke i skolens ferie/fridager.

    Elever/lærlinger ved Teknisk allmennfaglig utdanning (TAF) har rett til skoleskyss de 2 første skoleårene. Det gjelder skyss både i forhold til den teoretiske delen ved skolen og i forhold til praktiske opplæringa ute i bedriften. De 2 siste årene er de lærlinger med lærekontrakt og lærlinger har i henhold til opplæringsloven ikke rett til fri skoleskyss.

    Elevene skal benytte kollektivtransport og i utgangspunktet benytte sitt ordinære reisekort. Der dette ikke finnes kan privatskyss vurderes. Den enkelte skole er praktisk og økonomisk ansvarlig for all skyssgodtgjørelse til elever som er utplassert i arbeidslivet. Det samme gjelder utgifter til togbilletter ved utplassering.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-2 og merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til § 7-2 )

    5.3 Alternativ opplæring/undervisning flere steder

    Skolen har det økonomiske ansvaret for skyss dersom undervisningen en eller flere dager i uka er lagt utenfor skolens geografiske område.

    I tillegg til skyss mellom bosted og skole, kan elevene ha behov for skyss i skoletiden. Det er ikke gitt spesielle regler for slik skyss, men siden den videregående opplæringen skal være gratis, jf § 3-1, 9. ledd, må den enkelte skole dekke kostnader for skyss i de tilfeller hvor deler av undervisningen gis i lokaler utenfor skolens geografiske område. Slike skyssbehov kan for eksempel omfatte skyss til bibliotek, svømmeundervisning, gymnastikk, musikkundervisning eller dansetimer etc. (Kilde: Opplæringslovens § 7-2))

    6 Skysstandard
    6.1 Reisekort

    Alle elever som blir innvilget fri skoleskyss, og som benytter offentlig transport, skal utstyres med reisekort ved skolestart.

    Reisekortet skal fremvises for sjåføren ved påstigning på buss/tog/ferje.

    Elever som mister eller får ødelagt reisekortet, må snarest melde fra til skolen som skriver ut et nytt kort mot et gebyr.

    Dersom elever har fått tilbud om skoleskyss på feil grunnlag kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket og inndra skysskortet, for eksempel ved feil avstandsmåling.

    Retten til fri skyss kan inndras i kortere perioder hvis eleven misbruker eller forsøker å misbruke skoleskyssordningen. (Kilde: Befordringsvedtektene, Udir-3-2009 og vanlig praksis. )

    6.2 Skysstandard

    Fylkeskommunen er ansvarlig for å organisere og tilrettelegge en mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig skoleskyss.

    Skoleskyssen utføres i henhold til Vegtrafikklovens bestemmelser med tilhørende forskrifter.

    Hovedregelen er at alle ruter defineres som lokalt rutesamband og er åpne for alle reiseformål. Det betyr at det i prinsippet ikke skilles mellom egne skoleruter og ordinære ruter. Befordringsvedtektene gjelder for alle reisende. (Kilde: Vegtrafikkloven, befordringsvedtektene og vanlig praksis )

    6.3 Gangavstand
    Elevene kan pålegges en gangavstand på inntil 3,5 km fra bosted til nærmeste holdeplass, langs fremkommelig gangvei. (Kilde: Udir-3-2009 pkt 2)

    6.4 Reisetid

    Skoleskyssen må organiseres på en slik måte at elevene får en akseptabel reisetid. Dersom reisetiden blir for lang, må innlosjering vurderes.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-2, Udir-3-2009 pkt 3 )

    6.5 Reisefølge og tilsyn

    Elevene har rett til nødvendig reisefølge/ledsager. I tilfeller hvor elever ikke kan reise alene, og hvor det er påkrevd med reisefølge/ledsager, har den enkelte skole ansvaret for å skaffe, organisere og finansiere slikt reisefølge. Finansieringen skal dekke skysskostnader og andre utgifter knyttet til reisefølget/ledsageren.

    Elever som har behov for hjelp til klargjøring før eller etter skyss (på- og avkledning, hjelp i trapper, oppgang eller gårdsplass) må få dette av foresatte eller ansatte ved institusjon/elevens bopel/skole.

    Elever som kan ha behov for medisinering underveis i transporten må ha med ledsager.

    Elevene har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningen starter og etter at undervisningstiden er avsluttet. Skolen er ansvarlig for tilsyn med elevene før og etter skoletid.

    Elevenes rett til et godt psykososialt miljø gjelder også på skoleveien, og dermed også under skoleskyssen. Elevene skal således slippe å oppleve krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Et tiltak for å hindre for eksempel mobbing, kan være at skolen må sette inn tilsyn på skyssen. (Kilde: Opplæringslovens §§ 7-4, 9a-3, og merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998)til § 7-4, Udir-3-2009 pkt 11.)

    6.6 Innlosjering

    Innlosjering er et alternativ til skyss i særlige tilfelle.

    (Kilde: Opplæringslovens § 7-2, Udir-3-2009 pkt 3)

    6.7 Skader forårsaket av elev

    Skadeverk forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av fylkeskommunen. (Kilde: Vanlig praksis)

    6.8 Streik

    Fylkeskommunen organiserer ikke alternativ skyss ved streik blant lærere eller transportører. (Kilde: Brev datert 11.11.96 fra Kirke-, Utdannings- og forskningsdepartementet.)

    7 Klageadgang

    I henhold til forvaltningsloven kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For elever i videregående skole vil klageinstansen være fylkeskommunens klagenemnd.

    Klager sendes til det forvaltningsorgan som først har truffet vedtaket. Underinstansen kan omgjøre vedtaket til gunst for klager. Opprettholdes vedtaket, oversendes klagen til fylkeskommunens klagenemnd som fatter endelig vedtak.

    (Kilde: Forvaltningslovens §§ 28,29, Opplæringslovens § 15-2.)

    8 Økonomisk ansvar

    Fylkeskommunen skal finansiere skyss til videregående opplæring i samsvar med opplæringslovens §§ 7-2, 7-3 og 7-4 med tilhørende forskrifter.

    (Kilde: Opplæringslovens § 13-4)

     

    9 Samordning

    Fylkeskommunen har ansvar for å organisere skoleskyssen og kan avgjøre at flere elever må benytte samme skyssmiddel. Det legges opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at start- og sluttider, ferie, fridager og planleggingsdager samordnes. De videregående skolene skal ta organisering av skyss med i vurderingene når skolerute og skolenes start- og sluttider fastsettes. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4)

     

    10 Administrering og organisering av skoleskyssen

    Regional utviklingsavdeling administrerer og organiserer skoleskyssen etter dette regelverk i samarbeid med de videregående skoler, opplærings-avdelingen og transportørene.

     

  • Hvordan går bussen?

    Skoleskyssen for videregående elever organiseres fortrinnsvis med kollektivtransport.

    Ta kontakt med din skole ved eventuelle spørsmål om skoleskyss, se rutetabeller under «Ruteinformasjon», ring 177 eller ta kontakt med transportøren i området. De kan besvare spørsmål om lokale forhold og spesialskyss.

    Se her for rutehefter:

    TrønderBilene AS

    Steinkjerbuss AS

    Nettbuss

  • Skysskort

    Har du rett til skyss får du utlevert reisekort ved din skole. Ved tap av reisekort, ta kontakt med din skole for utstedelse av nytt kort snarest mulig.

    Reisekortet er et bevis på at den aktuelle eleven har rett til fri skoleskyss. Reisekortet har bilde og navn på eleven, distansen eleven kan reise, stempel og underskrift fra skolen.

    Reisekortet skal ikke brukes av andre.

    Retten til fri skoleskyss kan inndras ved missbruk eller forsøk på misbruk av reisekortet.

  • Ikke rett til fri skyss?

    Dersom du ikke har rett til fri skyss kan du kjøpe deg vanlig bussbillett. Enkeltbillett eller periodekort/ungdomskort.

  • Skyss ved utplassering

    Ta kontakt med din skole.

  • Orientering om klageretten i den videregående skole

    Vedtak om skoleskyss kan påklages. Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Du kan be om nærmere begrunnelse for vedtaket før du klager.

    Klage skal stiles til «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag», men sendes til:

    Nord-Trøndelag fylkeskommune
    Avdeling for kultur og regional utvikling
    Postboks 2560
    7735 Steinkjer

    En klage må være skriftlig og inneholde begrunnelse og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere klagen.

    Klagen skal i første omgang behandles i Fylkesrådet. Dersom Fylkesrådet opprettholder administrasjonens vedtak oversendes klagen til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig behandling.

    Forvaltningsloven inneholder nærmere regler om klageordningen og partenes rettigheter, f.eks. mulighet til å se sakens dokumenter.